SOSIORASTER - NØKKELEN TIL FORSTÅELSE AV MENNESKERS VALG.

​Sosioraster-undersøkelsen har foregått siden 2000, i tett samarbeid med Kantar (Tidligere Norsk Gallup). Utgangspunktet var å etablere en bedre modell for å forstå menneskelig adferd med større presisjon i å forutsi reaksjon på kommunikasjonstiltak enn de tradisjonelle holdningsbaserte undersøkelsene.

Sosioraster er fundamentert i den sosiologiske tankegangen etter Pierre Bourdieu. Dermed er det en modell tuftet på en sosiologi som kobler sammen tunge sosiale strukturer, som klasse, økonomi og utdannelse med hverdagens aktiviteter, som forbruk, mediebruk og fritidsaktiviteter.

Et utgangspunkt for vår tilnærming er at det er mulig å identifisere kategorier av mennesker som likner hverandre i verdensanskuelse og praksis på en slik måte at det er mulig å rette kommunikasjon mot dem, samtidig som det er så store forskjeller mellom ulike kategorier at det er vanskelig å nå alle med det samme budskapet. Videre ligger en vesentlig del i forklaringen av ulikheter i menneskers relasjoner. Mennesker som står hverandre nært etter noen sosiale variabler (inntekt, utdannelse, type foreldre, yrke) likner også på hverandre på en rekke andre områder. Dette er ikke noe som kommer opp innenfor grupper uavhengig av samfunnet ellers, men er et resultat av mennesker forholder seg til hverandre, og streber, konkurrer, tar etter og tar avstand. Dessuten at ulike samfunnsgrupper har ulike interesser som er viktige for utvikling av livsstil. Livsstil og verdensanskuelse er selvforsterkende, og utvikles i samspill men andre mennesker. Tiltak for endring i praksis må derfor forstå hvordan mennesker påvirker hverandre for å kunne ha potensiale for påvirkning. Det er gjennom kommunikasjon mellom mennesker at verdier og praksis forandrer seg. Kommunikasjon for forandring må fylle slike relasjoner med budskap.

Modellen under er grunnmodellen til Sosioraster. Den grupperer mennesker for å identifisere likheter og forskjeller på en måte som gjør det mulig å jobbe med målrettet kommunikasjon. Utgangspunktet er at samfunnsposisjon skaper livsstil mer enn at verdier skaper livsstil. Det statistiske grunnlaget for denne påstanden er at modellen, som konstrueres på bakgrunn av objektive sosiale variabler som økonomi, utdannelse og oppvekstvilkår viser gode statistiske sammenhenger med livsstil og meninger. Det teoretiske grunnlaget er den sterke forklaringskraften som også ellers ligger i dette utgangspunktet. Viktig er det for eksempel at posisjonene kommer av relasjoner, og dermed at ulikheter og likheter er fenomener som henger sammen med hva som skjer på samfunnsnivå.

 

Dette er den teoretiske «idealmodellen». Den viktigste skillelinje er oppe (mye ressurser) vs. nede (lite ressurser). Den nest viktisgtse skillelinje går fra venstre til høyre med henholdsvis "kultur» og «økonomi». Eller mellom "peiling" og "penger" på et mer folkelig norsk.

 

Pilene markerer viktige relasjoner mellom gruppene og deres livsprosjekt. 

 

Kategoribetegnelsene vertikalt på henholdsvis venstre- og høyreside danner to hierarkier med ulikt syn på verden. På venstresiden er "penger en falsk gud". På høyresiden er penger et mål i seg selv.

 

Middelklassen mellom topp og bunn retter ambisjonene oppover i det hierarkiet de befinner seg. 

 

Unntaket er menneskene i kategoriene nederst i modellen (vanlige folk), som ikke har sosial klatring som prosjekt.

Sosioraster er en del av Forbruker og Media hvor 13-15.000 nordmenn intervjues årlig om merkevare, syn på samfunnet og medier. Det er Norges suverent største i sitt slag. Det skal godt gjøres og ikke finne sitt produkt og de mest relevante konkurrenter i basen. Vi kan trekke opp utvikling over år og med utgangspunkt i sosiologien hjelpe i utvikling av produkter/tjenester og kommunikasjon. Og ikke minst - vi kan gi deg harde, vitenskapelige facts som egner seg når du skal få gjennomslag for dine planer i ledelsen eller i styret.

BTF Innsikt

Besøksadresse: Holbergs gate 19, Oslo

Postadresse: Thereses gate 44 A, 0168 Oslo

  • Facebook