Lederne i AKP/ML, Sigurd Allern og Pål Steigan foran sine helter.
Bilde fra: https://tjen-folket.no/index.php/2021/02/11/stein-hoftvedt-akp-i-norsk-politikk/

Kanskje husker du 60- og 70-tallet og fremveksten av AKP ml? Partiet som støttet Stalin, Mao og terrorregimet i Kambodsja? Muligens tenker du at dette var et historisk unntak, for ungdommen i dag pugger jo lekser og unngår stort sett bråk.  Så feil kan man ta! For ungdommen elsker fremdeles totalitære ideologier!  I dag omfavnes veganisme, dyrevelferd, grønne skift og klimakrise for å rettferdiggjøre at verden er på feil kurs og retningen må kraftig legges om for å redde oss alle. Og hvem skal ta jobben? De unge generasjon selvfølgelig. 

Hvorfor er det slik? Rett og slett fordi det tjener deres egen sak, deres egeninteresse!

Tenk deg selv i -68. Du har tatt en lang utdannelse og har studiegjeld. Og utenfor universitetets trygge murer finnes en virkelighet hvor alle posisjoner synes å være blokkert av grånende men som har 20 år til pensjonen. Er det rart du er bekymret for hvordan du skal få deg et godt liv? Men så kommer det rekende på ei fjøl en fiks ferdig ideologi som forteller deg at alle i posisjon tar fullstendig feil! De er utbyttere som støtter opp under et råttent system – kapitalismen! Du omfavner ideologien med hud og hår. Den er jo selve forklaringen på urettferdigheten i at dette feite borgerskapet velter seg i vellevnet. Det er nye tider nå! Godene skal omfordeles, og du og dine venner skal stå i spissen for dette! Slik tenkte 68-erne. Og det bar dem helt inn i samfunnets høyeste posisjoner.

Som Sigurd Allern, som ble professor i journalistikk. Eller Gerd Liv Valla som ble landets første kvinnelige LO-leder. Hva med Olav Mugaas som ble administrerende direktør i Aftenposten. Lasse Efskind ble overlege. Egil Olsen ble landslagstrener og hele folkets “Drillo”. Solstad og Michelet ble nasjonalskalder. Listen er nesten uendelig lang med ungdom som var “mot systemet”, men som ble de nye makthaverne i mer eller mindre det samme systemet. For langt de fleste som skulle utrydde kapitalismen ble dette i stedet deres opprør billetten til posisjon.

Og her hører en presisering med: I udemokratiske land kjempet ungdommen i -68 for den motsatte sak: Demokrati og ytringsfrihet! Og selv om det kan synes paradoksalt, så hadde egentlig ungdommene i østblokklandene samme motivasjon for sin kamp som våre radikale ungdommer: Utfordre systemet for selv å få sin sjanse. Hos oss var systemet kapitalistisk, hos dem var systemet kommunistisk.

Kanskje ikke så rart at vi som er blitt noen år og har opplevd flere slike ungdomsopprør og «ismer» sukker litt tungt når grønn politikk truer med å doble el-regningen, fordi Norge skal forsyne verden med ren strøm. Samtidig skal parkeringsmuligheter fjernes og flyturer skattlegges og minimaliseres.  Er det til å lure på hvorfor vi voksne stadig oftere lar tankene gå til salige Obstfelder og hans «Jeg er visst havnet på en feil klode – her er så underligt»? Slapp av – det er bare livets evige sirkel som herjer med oss! Og om det er noen trøst: om 20 år er det dagens ungdom sin tid til å bli idioterklært av neste generasjon. Og slik går no dagen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *